Bøker og serier med aro\ace representasjon
Historier om identitet, selv-aksept og maktstrukturer 🏳️🌈♠️ Definisjoner og nytt flagg!
Det er lite media og litteratur som representerer aseksuelle og aromantiske identiteter. Ikke uforventet når de ofte er omtalt som både de minst synlige og minst undersøkte, skeive identitetene. Likevel, har de siste årene økt antallet media som løfter aro\ace perspektiver. I denne listen har jeg samlet noen verker som jeg virkelig liker.
Hva er aseksualitet og aromantisisme?
Før jeg hopper inn i anbefalingene mine tenkte jeg å benytte et par avsnitt til å opplyse litt om hva aseksualitet og aromantisisme innebærer. Det er mye feilinformasjon ute å går som fører til mange uheldige holdninger.
Denne delen fokuserer mest på aseksualitet fordi det er det jeg kjenner til best.
Kort fortalt er aseksualitet en “seksuell orientering der personer opplever lite eller ingen seksuell tiltrekning til andre mennesker.”
Det er ikke et valg, som det å leve i sølibat, avholds eller å være imot seksualitet. Det er ikke noe som kan bli “fikset” fordi ingenting er fysisk eller emosjonelt galt med personen. Det betyr ikke at aseksuelle aldri er i forhold, har sex, får barn, osv. Det betyr bare at de aldri eller sjeldent opplever seksuell tiltrekning til andre mennesker, og hva folk gjør utover det er opp til hver enkelt. Det er et spektrum.
Aseksualitet er ikke det samme som det å være aromantisk. Aromantisk er definert som en “orientering der personer aldri eller sjeldent opplever romantisk tiltrekning til andre mennesker.” Altså, kan du være både aromantisk og aseksuell (som mange karakterer på denne listen), eller bare en av delene.
Definerer en person seg bare med en av A-ene så kan de nevne to orienteringer som ikke er “aro/ace.” Eksempelvis, biseksuell aromantisk (seksuelt tiltrukket av begge kjønn, men har ingen eller lite interesse i de romantiske aspektene) eller hetero-romantisk aseksuell (romantisk tiltrukket det motsatte kjønn, men har ingen eller liten interesse i de seksuelle aspektene). Denne måten å identifisere seg stammer fra “the split attraction model” og er i hovedsak brukt på aromantiske og aseksuelle orienteringer.
Håper dette oppklarte noe til de som er nye til dette temaet! Har du noen innspill eller kanskje formulerer du deg annerledes enn meg: ta til kommentarfeltet! 👇
Mine anbefalinger
Tv-serier
Koisenu Futari er en japansk, åtte episoders tv-serie om livet til to voksne, aromantiske-aseksuelle karakterer som velger å bo sammen for å få fred fra samfunnets press om å gifte seg og få barn.
Karakterene er nok så ulike og framstiller to ulike virkeligheter innenfor aroace spektrumet. Den kvinnelige hovedkarakteren, Sakuko, oppdager at “aroace” er en valgmulighet og bruker mye tid på å oppdage hva dette betyr for henne. Den mannlige hovedkarakteren, Saturo, har allerede identifisert seg som aroace en stund og skriver blogg om dette og de som han brenner for - kvalitetsgrønnsaker.
Når Sakuko flytter inn hos Saturo skaper det likevel gnissinger. Ulike grenser blir testet og etablert, og sannheter utfordret. Serien handler om levde virkeligheter på aroace spektrummet og er tematisk til det hele veien. Serien har en lykkelig slutt og legger stor vekt på at det viktigste du kan gjøre i livet er å velge det som gjør deg lykkelig.
Det er en serie fylt av håp og aksept.
Bøker
Skrevet av Alice Oseman som en refleksjon om hennes erfaringer som aromantisk-aseksuell, er Loveless en bok som definitivt kan resonere med ungdom og det å oppdage at du ikke er helt på linje med venner eller medstudenter når det kommer til kjærlighetslivet ditt.
Boken handler om Georgia som begynner på universitetet og innser at hun aldri har vært forelsket, kysset noen eller hatt et crush. Planen hennes er å endelig få alle disse erfaringene som virker så lette for alle andre. Det er fram til hun oppdager frasene “aseksuell” og “aromantisk.” Georgia legger ut på en reise for å finne seg til rette med hennes nye identitet.
Jeg syns denne var veldig bra hvis du er relativt ny til temaet og ønsker en lettlest, høy-tempo bok med en aroace hovedkarakter. Ellers vil jeg kategorisere boken som “samtids ungdomsdrama.” Jeg er selv ikke så veldig glad i akkurat det i bøker, så det var deler av boken jeg elsket og deler jeg ikke likte like mye. For meg var det fokuset på Georgias identitet som var det mest interessante.
Tegneserie
Is love the answer? av Uta Isaki er en manga om Chika som oppdager at hun er aseksuell (og aromantisk) når hun blir kjent med en ny gruppe mennesker på universitetet. Etter å ha brukt år på å høre på vennene si at “hun bare har ikke møtt den rette personen” og lure på om “kjærlighet er svaret?” innser Chika at det kanskje ikke er et så svart-og-hvitt svart på spørsmålet som hun har trodd.
Boken framstiller flere virkeligheter på aseksualitets spektrummet og problematiserer blant annet den rettslige betydningen av familie og romantiske forhold og hvilke rettigheter og utfordringene de statusene medfører når man er i skeive forhold.
Sakprosa
Det er mye misinformasjon om aseksualitet. Likevel, er det et sentralt tema om hvordan vi ser på forhold, samtykke og ikke minst, maktstrukturene som ligger til bunns i samfunnet. Derfor ville ikke denne listen være komplett uten en sakprosa bok. Denne fokuserer spesifikt på svarte, aseksuelle personer som ikke opplever noen form for seksuell tiltrekning og har USA som kontekst.
Refusing Compulstory Sexuality er en bok som framhever acefobiske holdninger i samfunnet. Den fokuserer på interseksjonelle identiteter, spesielt rasismen som har definert svarte kvinner som både hyperseksuelle og aseksuelle på samme tid. Boken diskuterer hvit overmakt, patriarkiet, kapitalismen og hvordan disse maktstrukturer opprettholder hverandre, queerfobiske og rasistiske holdninger.
Egentlig a “must read!”
Noen sitater jeg liker:
“(…) seeing the world through the prism of compulsory sexuality, asexuals must be lacking in joy and satisfaction, intimacy and connection, emotional intelligence, maturity, sanity, morality, and humanity.” → Selvfølgelig er ikke dette sant!
“Discourse and educational resources about asexuality often work to reassure readers that some asexuals still engage in “normal” amounts of sex for an array of reasons, regardless of their actual relationship with sexual attraction and desire, and many of those reasons are not about the asexual’s needs but their sexual partner’s gratification and comfort.”
“A significant and integral part of acephobia is the stubborn refusal to recognize asexual people as authorities on our own lives, as knowers of our own sexuality. This is what British philosopher Miranda Fricker calls epistemic injustice, “a wrong done to someone specifically in their capacity as a knower.” More pointedly, it is what Fricker has termed as testimonial injustice, a type of epistemic injustice that “occurs when prejudice causes a hearer to give a deflated level of credibility to a speaker’s word.” Ultimately, it means that allosexuals feel entitled to attempt rebuttals against any claims we make regarding both our asexuality and the impact of acephobia on our well-being. Their self-imagined, self-appointed position as unchallenged epistemic authorities and our perceived lack of credibility as knowers gives them undue confidence in their ability to make determinations about our reality, even when they have nothing to couch their counterarguments in aside from personal bias, pseudoscience, and false superiority.”
Andre titler eller karakterer verdt å nevne:
Alice, Let’s Talk About Love (aseksuell hovedperson, w\w, w\m 📘
Mine-Kun is Asexual av Uta Isaki (aseksuell hovedperson, w\m) 📘
Andrew, Don’t Let the Forest In (aseksuell hovedperson, m\m ) 📘
Cash, Heartbreak High (aseksuell, en av hovedpersonene, m\m) 🎬
Isaac, Heartstopper (aseksuell, bi-karakter) 🎬📘
Raphael Santiago, Skyggejegerne (aseksuell, bi-karakter) 📘🎬
Katrin, The Hanging Bones (aroace hovedperson) 📘
